Sparing var en luksus vi aldri hadde muligheten til hjemme. Det var vanskelig nok å sette mat på bordet. Likevel sparte jeg faktisk alle konfirmasjonspengene mine, i den grad den beskjedne summen var noe å snakke om selv i 1992. Det lille jeg hadde spart gikk med da jeg kjøpte et halv-vrak av en bil for å kunne komme meg til min første jobb noen år senere. Resten lånte jeg av mormor.

Jeg setter barnetrygden i fond for våre barn så de kan kjøpe leilighet når de blir gamle nok.

Min mamma kjøpte mat til barna når hun fikk barnetrygd.

Det er fint å tenke at man skal gjøre likt på alle. Men alle er ikke like. Noen har råd til å spare. Andre trenger mat.

Bra poeng!
- Kjøpte kakefat til min mor for pengene.
Noe hun var gla for, hver gang hun skulle servere kake til gjester.

Hva skal vi med masse penger når vi har et godt liv uten