Allerede har vi sett omfattende datalekkasjer på bakgrunn av aldersverifisering, som med Discord, hvor omtrent 70 000 ID-bilder ble lekket fra en tredjeparts kundestøtte-tjeneste etter inføring av aldersverifsieringskrav i Storbritannia.

Det er en vesensforskjell på om en datalekkasje inneholder navn/brukernavn, epost, passord og kanskje telefonnummer, og at den inneholder et bilde av passet ditt eller f.eks. biometrisk informasjon. Det siste kan i mye større grad misbrukes. Passord kan lett byttes, det kan ikke et fingeravtrykk, ansiktet ditt eller et pass.

At regjeringen vil overlate det til selskapene å bestemme hvordan de skal verifisere alder uten å samtidig stille svært strenge krav til databehandlingen er uforsvarlig. Vi vet ikke det fulle omfanget av ringvirkningene ved å knytte vår jurdiske identitet til dataene selskapene har samlet inn.

Flere av disse selskapene krysset i fjor mange grenser ved å introdusere KI-opplæring på data de allerede har samlet inn om oss. Dette ga tilbakevirkende kraft på alt de tidligere hadde samlet inn, uten at vi hadde gitt samtykke til slik bruk når vi begynte å bruke tjenestene.

Dersom man bruker f.eks. BankID til aldersverifisering så vil dette være en gullgruve for svindlere. De fleste brukere på sosiale medier har blitt utsatt for phishing-forsøk som ber deg bekrefte passordet ditt for at du ikke skal miste kontoen din, men dersom du gjør det så mister du kontrollen over kontoen. Med KI har disse forsøkene blitt mer sofistikerte, og mer automatisert.

Med krav om sikker identifisering så vil vi få en bølge av svindelforsøk der man blir lurt til å logge inn på usikre nettsteder med BankID, og slik potensielt åpne for langt mer alvorlige ting enn å miste kontroll over Instagram-kontoen din, som at de får tilgang til bankkontoen din.

Tilsvarende vil bilde-ID som pass kunne brukes til omfattende identitetstyveri, spesielt der de havner i  datalekkasjer.

Forslag vil ikke bare stenge ute barn fra sosiale medier, men alle som ikke kan bekrefte identiteten sin av ulike årsaker. Dette vil blant annet innebære mange asylsøkere og flyktninger, og også mange funksjonshemmede. 

Slik vil disse bli utestengt fra en rekke sosiale arenaer, i tillegg til å miste tilgang på en stor andel av samfunnsdebatten som nå finner sted på sosiale medier.

En av ti mangler BankID i Norge – nå lover regjeringen felles digitale løsninger

https://www.nrk.no

Norge er ikke det eneste landet som vil innføre en slik aldersgrense, og den norske regjeringen har vært en pådriver for at flere skal innføre det internasjonalt. Dermed vil det vi gjør i Norge få konsekvenser i resten av verden.

I Norge er ytringsfriheten ganske sterkt beskyttet, men vi skal ikke lenger enn til Tyskland, Frankrike og Storbritannia for at ytringsfriheten knyttet til Palestina-aktivisme er begrenset.

I land med enda svakere vern av ytringsfriheten og manglende demokrati har sosiale medier vært viktige arenaer for oppososisjonsbevegelser, spesielt blant ungdom som i Gen Z-opprørere i land som Nepal, Bangladesh og Madagaskar.

Dersom myndighetene kan pålegge sosiale medier å sikkert identifisere alle brukere vil dette være en effektiv måte både å kunne spore opp opposisjonelle og også effektivt utestenge opposisjonelle gjennom å nekte dem sikker identifikasjon. Hvis Israel kan pålegge sosiale medier i områder de kontrollerer å stenge alle kontoer uten gyldig israelsk ID så vil det meste av det vi får vite om Palestina via sosiale medier raskt lukkes ned.

At ungdom får informasjon om Israel og Palestina gjennom sosiale medier har vært et mye brukt argument i USA for å begrense TikTok og innføre aldersgrenser. Ifølge både politikere som Hillary Clinton og «aldersgrensens far», psykologen Jonathan Haidt, har sosiale medier nemlig gjort at amerikansk ungdom har blitt for Palestinavennlige.

Ved å innføre krav om sikkert identifikasjon så vil flere være mer forsiktige med å si hva de mener i sosiale medier. Dette kan være en fordel for å unngå trusler og hatprat, men vil ha konsekvenser for alle som sier noe myndighetene ikke liker. Slik vil det tvinge mange til å bedrive mer selvsensur, noe som spesielt vil ramme i land er ytringsfriheten allerede står svakt.

Skeive rettigheter

Sosiale medier har vært viktige arenaer for unge skeive, som der har kunnet  finne arenaer å være seg selv digitalt, selv om de ikke har kunnet være det ellers. Anonymitet og pseudonymitet har vært viktig for å kunne gjøre dette, men hvis en sosial medie-profil må være knyttet til en sikker identitet forsvinner denne muligheten.

Dette vil spesielt ramme skeive i land som EU-landet Ungarn der all informasjon om LGBTQI+ regnes som skadelig for barn, og man straffes for å spre dette.

Forslaget er laget for «sosiale medier», slik at alle plattformer som ikke rammes direkte av regjeringens definisjon av «sosiale medier», som f.eks. Roblox og Discord ikke dekkes.

Dette gjør at barn ikke vil bli beskyttet på nett, men bli beskyttet mot å delta i noen utvalgte digitale plattformer.

Det gjør også at selskaper kan spekulere i å omgå regjeringens definisjon av «sosiale medier».

Det gjør også at de som regjeringen sier de vil beskytte barn mot, som rekruttering til kriminelle nettverk og pedofile, fortsatt kan oppsøke barn på andre plattformer.

Via f.eks. VPN-tjenester kan litt teknisk kompetente barn lett omgå aldersgrensen, og erfaringene fra Australia er at et stort flertall av ungdom under 16 fortsatt har tilgang på sosiale medier. Ved å omgå aldersgrensen ved å bruke VPN vil barn bli mer utsatt ettersom de kan velge en dårlig VPN-tilbyder som skraper informasjon og sender brukere til svindelsider.

Alternativet er totalitært: den eneste måten å hindre at barn bruker VPN-tjenester for å omgå ID-kravet er å begynne å blokkere alle VPN tilbydere, som Russland nylig har begynt å gjøre og Storbrittania planlegger å gjøre. Dette er et masseovervåkningstiltak som i Russlands tilfelle brukes for å dytte brukere over på deres nye statlig kontrollerte kommunikasjonstjeneste. For autoritære stater så er den eneste måten å garantere at brukere gjør det du vil at de skal gjøre på internett, er ved å kontrollere alt de gjør på internett. Kravet om at alle skal seg identifisere seg i sosiale medier er et steg for Norge i samme retning.

Regjeringen og forkjemperne legger til grunn at sosiale medier i seg selv er skadelig for barn og unge, med sterkt varierende begrunnelser. Alt fra rekruttering til kriminalitet eller mobbing, til porno og annet skadelig innhold, samt tek-gigantenes makt i samfunnet, skal løses med denne aldersgrensen.

Dette bærer i stor grad preg av det som kalles «cherry picking», der man finner forskning som passer med konklusjonen man ønsker seg, heller enn å se hva forskningsfeltet som helhet sier.

Forskningen viser derimot at dette er mer komplisert, der det både er positive og negative sider med sosiale medier for ungdom. Regjeringens eget skjermbruk-utvalg som gikk igjennom forskningen på feltet anbefalte ikke en aldersgrense som tiltak.

Det finnes allerede et omfattende lovverk som ikke håndheves. Mye av det plattformene gjør er egentlig i strid med lovene vi har, f.eks. om markedsføring mot barn eller personvernloven, men det mangler håndheving.

Å styrke Datatilsynet, Konkurransetilsynet og andre tilsyns kapasitet til å følge opp lovbruddene fra teknologigigantene vil i seg selv gjøre mye.

Datatilsynet har bare rundt 70 ansatte i dag, mens f.eks. Mattilsynet har rundt 1400. Skal vi ha en trygg digital hverdag må Datatilsynet styrkes betraktelig

Dette er Attacs hovedkrav for regulering av sosiale medier og digitale plattformer. Dette er et krav som har støtte fra sivilsamfunn og personverneksperter over hele verden, og noe som vil legge sterke begrensninger på de skadeligste sidene av sosiale medier.

Vi er ikke alene om dette:

Krev forbod mot overvakingsbasert marknadsføring: Stå opp for barna våre

https://www.forbrukerradet.no

Les også gjerne mer her:

Overvåkningskapitalisme – Attac Norge

attac.no

Trygge sosiale medier og digitale plattformer krever at det er aktive redaktører og moderatorer som passer på hva som postes i dem. Dette har vært kjent og erfart siden de første forumene på 80-tallet, lenge før internett ble allemannseie, men det har aldri blitt stilt krav om dette fra myndighetenes side.

I dag behandles sosiale medier slik at brukerne er ansvarlig for det som postes der, og er likestilt med f.eks. epost. Naturlig nok så kan ikke epost-leverandøren din stoppe deg fra å sende bombetrusler og er heller ikke ansvarlig for at du har gjort det. Sosiale medier likestilles med dette, fordi de i teorien ikke har kontroll over hva du legger ut. For 15 år siden var dette også praksis. I dag styrer algoritmer aktivt hva du får se, og sosiale media er dermed like aktivt styrt og kontrollert av selskapene som f.eks. en leserinnleggene i en avis.

Derfor burde eierne av sosiale medier være like ansvarlige for det de publiserer som det en avis er. En måte å gjøre dette på er å likestille algoritmestyrte media med redaktørstyrte media i ansvaret for det som postes, gjennom Medieansvarsloven.

Det kommer til å kreve en omfattende moderering på et helt annet nivå enn vi ser i dag, og det er formålet.

Det er en løsning som blir veldig dyr for tek-giganter som Meta, men at de ikke har gjort dette er grunnen til at de har hatt superprofitt.

Med aldersgrenser kan Mark Zuckerberg fortsatt le hele veien til banken, hvis de faktisk må ta ansvar for det som publiseres så forsvinner superprofitten.

Sosiale medier og andre digitale plattformer er utformet for å få deg til å bruke mye tid på dem, slik at de gir mer reklameinntekter. Ting som som evig scrolling, autoplay, streaks og automatiserte anbefalinger er manipulerende design for å gjøre nettopp dette.

Dette går an å lage tydelige begrensinger på, slik at sosiale medier blir mindre avhengighetsdannende. Det har man på andre typer teknologier, f.eks. knyttet til lovlige spilleautomater som har egne regler for at de skal være mindre avhengighetsdannende.

Regjeringens forslag til aldersgrenser er en absolutt grense på 16 år for «sosiale medier». Aldersgrensen settes altså utifra om noe kan kalles «sosiale medier» eller ikke. Dette er en veldig uklar måte å sette aldersgrense på. Det blir som å lage en aldersgrense for alt som kalles «skrekkfilm», mens «dramafilmer» ikke får aldersgrense.

Regjeringens forslag gjør at f.eks. svært populære plattformer blant barn, som Roblox, Fortnite og Discord, ikke omfattes av reglene for aldersgrense.

En aldersgrense må, hvis den skal innføres, være satt på bakgrunn av kriterier knyttet til hvordan digitale plattformer er utformet og hva slags innhold og funksjonalitet som tilbys, ikke utifra om man kan kalle dem sosiale medier eller ikke.

Graderte aldersgrenser, der man skiller mellom hva som egner seg for små barn, tenåringer og voksne, vil også være en fordel.

Vi mener aldersverifisering, hvis det skal innføres, må bygge på åpne standarder og innebygd personvern. Minimering av innsamlet informasjon, slik at det eneste en plattform kan kreve å vite for aldersverifisering er en bekreftelse på om du er over eller under aldersgrensen, må være grunnregelen.

Det er nok ikke teknisk mulig å lage et system som ingen tenåringer klare å lure, og nettopp derfor må vi kreve et system som ivaretar personvernet først.