Sivilsamfunnet strever mot desinformasjon – og Norad gjør det verre

[attac.no@attac.no]

Mens det offentlige ordskiftet i økende grad domineres av desinformasjon, falske nyheter og hat – særlig gjennom digitale plattformer – velger Norad å kutte i ordningen som kunne vært en motvekt.

Det er ikke så mange som kjenner til Norads støtteordning Informasjons- og opplysningsarbeid. Men hvis du bor i Norge, er det ganske sannsynlig at du har hørt om organisasjoner som Spire, Changemaker, Natur og Ungdom, Støttekomiteen for Vest-Sahara, Fellesrådet for Afrika – eller oss i Attac. En betydelig del av vårt informasjons- og påvirkningsarbeid er finansiert gjennom Norads ordning for «informasjonsstøtte». For Attacs del har denne støtten vært viktig, og vi har på ulikt vis fått slik støtte helt siden 2004.

«Infostøtta» handler om å holde befolkningen oppdatert på det som skjer i verden – og sikre at vanlige mennesker kan delta i debatten i Norge

«Infostøtta» har som formål å støtte sivilsamfunnsorganisasjoner som formidler kunnskap om globale utviklingsspørsmål. Ordningen skal bidra til opplyst offentlig debatt, og støtte sivilsamfunnets rolle som korrektiv og kunnskapsleverandør i utviklingen av norsk utviklingspolitikk. Med andre ord: Den handler om å holde befolkningen oppdatert på det som skjer i verden – og sikre at de som ønsker det, kan delta i debatten i Norge. Dette er en ordning som styrker sivilsamfunnets stemme i møte med private interesser, ofte profittstyrt. Miljø, menneskerettigheter, digitale rettigheter, solidaritetsarbeid, maktstrukturer, matssystemer, kvinners rettigheter, Norges rolle som investor, handelspolitikk – og mange andre spørsmål som står sentralt i den politiske hverdagen – faller inn under denne ordningen.

Når samfunnet trenger mest pålitelig og uavhengig informasjon, kutter Norad støtten

Sist Norad lyste ut informasjonsmidler var for fem år siden. 33 organisasjoner fikk støtte til sine prosjekter. Til tross for pandemi og en rekke nye samfunnsutfordringer har vi klart å videreføre arbeidet og forvalte midlene godt. Men verden ser annerledes ut i dag.

Digitaliseringen har dramatisk endret hvordan offentlig debatt foregår. Tradisjonelle aviser og TV-kanaler er ikke lenger de viktigste informasjonskildene – særlig ikke for ungdom og unge voksne. Samtidig har debatten om desinformasjon, falske nyheter og manipulasjon gjennom digitale plattformer og kunstig intelligens blitt stadig mer presserende. Den ekstreme konsentrasjonen av makt og kapitalt globalt har styrket aggressiv lobbyvirksomhet fra mektige interesser – fra oljeindustri til teknologigiganter. Geopolitiske endringer har forskjøvet den politiske dagsordenen og debatten om utvikling og rettferdig grønn omstilling har i stor grad blitt presset til side. Summen av dette er en ny politisk virkelighet preget av handelskrig, væpnede konflikter og stormaktsspill – på bekostning av det regelbaserte internasjonale systemet.

Akkurat idet samfunnet trenger det mest, ønsker Norad å avvikle den eneste ordningen som sikrer grunnleggende midler til demokratiske medlemsorganisasjoner som fremmer fellesskapets interesser og bidrar til balanse i et allerede skjevt offentlig ordskifte. Attac er et godt eksempel på hvordan Norads ensidige endringer i ordningen slår ut.

Vi var den eneste av de 33 tidligere mottakerne som jobber direkte og systematisk med digitale rettigheter og digitaliseringspolitikk. Nå har vi mistet støtten – sammen med Spire, Changemaker, Natur og Ungdom, Støttekomiteen for Vest-Sahara, Fellesrådet for Afrika, Miljøagentene og flere andre. Samtidig finnes det ingen støtteordning i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet for sivilsamfunn som arbeider med disse spørsmålene. I møte med de store demokratiske utfordringene knyttet til digitalisering og kunstig intelligens stiller vi derfor svakere enn før.

Dårlig forvaltning og avvikende utlysnings- og tildelingsprosess

I tillegg til det vi opplever som en manglende forståelse for sivilsamfunnets rolle i demokratiet, har Norad gjennomført en prosess som avviker fra etablerte rutiner for åpenhet og forutsigbarhet.

For det første ble det gjort betydelige endringer i ordningen uten at det ble lagt fram et tydelig faglig grunnlag, uten en åpen prosess og uten synlig politisk forankring i regjeringens politikk eller behandling i Stortinget. Norad avslo også dialog med sivilsamfunnsorganisasjonene under både utlysnings- og tildelingsprosessen. Det var først i november at vi ble kjent med at Norad allerede i april hadde sendt brev til utviklingsministeren med forslag om å legge ned ordningen. Heldigvis avviste ministeren nedleggelse. Slik det fremstår i dag, er Norads forslag til å avvikle støtten i hovedsak begrunnet i tekniske og kvantitative kriterier – noe som i praksis utelukker bredere politiske og faglige vurderinger av samfunnets behov for uavhengig og pålitelig informasjon i dagens geopolitiske og teknologiske kontekst.

Ingen organisasjon har krav på offentlig støtte. Det er både legitimt og nødvendig å stille spørsmål ved støtteordninger og forbedre dem. Men slike endringer må behandles gjennom demokratiets etablerte kanaler og bygge på åpne, faglige og politiske vurderinger. Da Norad i 2018 foreslo å legge ned informasjonsstøtten, ble det gjennomført en omfattende evaluering med deltakelse fra sivilsamfunnsorganisasjoner og andre relevante aktører. Resultatet var en revidert ordning, med tiltak som hadde et tydelig faglig grunnlag og politisk forankring.

Denne gangen har prosessen vært annerledes. Etter vårt syn har Norad valgt en håndtering som bryter med demokratiske prinsipper. Det peker mot en forvaltningskultur som i for liten grad anerkjenner viktigheten av sivilsamfunnets rolle – og som krever en tydelig avklaring fra både regjeringen og Stortinget.

Norad overholdt heller ikke egne tidsfrister. Utlysningen som opprinnelig var varslet våren 2025, kom først i juli. Det første tydelige signalet vi i Attac reagerte på, var at henvisninger til politisk påvirkningsarbeid og sivilsamfunnets rolle som kunnskapsleverandør og korrektiv i utviklingspolitikken var fjernet fra utlysningen. For første gang ble det også lagt inn en eksplisitt prioritering av én målgruppe – ungdom og unge voksne. Selv om vi støtter en slik prioritering, ble også dette gjort ensidig.

Da Attac mottok avslag, ba vi umiddelbart om avviklingsmidler – midler som normalt skal sikre at organisasjoner kan håndtere forpliktelser knyttet til arbeidsrett, oppsigelser og kontrakter på en forsvarlig måte. Svaret vi fikk, var at Norad – etter juridisk vurdering – mente de ikke kunne tilby slike midler. Dette reiser prinsipielle spørsmål. Enten har Norad brudd loven mange ganger tidligere, eller så innebærer de nye endringene i ordningen langt mer omfattende omlegginger enn det som hittil er gjort rede for.

Veien videre for Attac, sivilsamfunnet og Norges demokrati

I Attac skal vi jobbe for å få på plass en ny og mer bærekraftig finansieringsmodell. Sammen med våre medlemmer fortsetter vi kampen for en mer rettferdig og demokratisk økonomi. Nå trenger vi deg med på dugnaden.

Der trenger vi din hjelp! Hva vi ber om nå:

• Betal medlemskontingenten din!
  Er du usikker på om du har betalt, ta gjerne kontakt til medlem@attac.no. Hvis du har mulighet til å gi oss ekstra støtte, så kan du gi et engangsbeløp via Vipps til #113629. Enkelte har også valgt et støttemedlemskap med et høyere månedlig beløp (med 100 eller 200kr/md).

• Hjelp oss å verve nye medlemmer:
  Vi har et mål om 2000 betalende medlemmer i år (vi var 1400 i fjor). Dette vil styrke økonomien vår betraktelig, og vil hjelpe oss å ta kampen videre. Vi har noen tips til å verve nye medlemmer her

• Engasjer deg! Engasjerte aktivister og frivillige er vår viktigste ressurs. Vil du bidra til at Attac lykkes med å endre verden så er dette du beste du kan gjøre.

• Bidra med kompetanse:
  Vi må bygge en mer robust og bærekraftig finansieringsmodell. Har du erfaring med finansiering, innsamling, prosjektutvikling eller strategi, ta direkte kontakt: diego@attac.no. Dere er vår viktigste ressurs.

Det er opp til oss om Attac skal fortsette å være en tydelig og uavhengig kraft for rettferdighet, demokrati og solidaritet. Denne kampen tar vi sammen.