Eg kan skjøne at folk – især nordmenn – i røynda innimellom kan misforstå namnet mitt som Anders (det skjer oftare enn ein trur).
-
@kgjengedal @tanketom Kjersti, Kirsten, Kjerstin, Kristin, Kristen....er ikkje alt dette likt? 🤭
@dalstroka Jo, og det er eigentleg lenge sidan eg bestemte meg for å slutte å pirke og berre rekne alle desse namna som mine :-D.
Utlendingar greier skrivemåten, men ikkje uttalen, så i utlandet brukar eg gje dei eit forsøk eller to før eg seier at dei berre kan kalle meg Christina... @tanketom -
@kgjengedal @dalstroka @tanketom sjelden norskinger bommer, men det hører til sjeldenhetene at anglofone klarer å stave fornavnet mitt sjøl om det står i signaturen og adressen. Det er et eller annet med e-i-kombinasjonen som gjør at hjernen overprøver optikken og insisterer på at må være en e-l-kombinasjon.
@eivind Eg tipper at anglofone kanskje oftast har støytt på ei-diftongen i ey-form? Kanskje du skal ha ein alternativ versjon på lur?
@dalstroka @tanketom -
@eivind Eg tipper at anglofone kanskje oftast har støytt på ei-diftongen i ey-form? Kanskje du skal ha ein alternativ versjon på lur?
@dalstroka @tanketom@kgjengedal det føles som et større nederlag enn å bli tiltalt som "Elvind" tbh. Jeg har kapituleret og godtar "Ivan" når usianere prøver å skrive ned navnet sånn jeg uttaler det, da
@dalstroka @tanketom -
@kgjengedal det føles som et større nederlag enn å bli tiltalt som "Elvind" tbh. Jeg har kapituleret og godtar "Ivan" når usianere prøver å skrive ned navnet sånn jeg uttaler det, da
@dalstroka @tanketom@eivind @kgjengedal @tanketom For engelskspråklege godtek eg "Mr. T". #TheAteam
-
Eg kan skjøne at folk – især nordmenn – i røynda innimellom kan misforstå namnet mitt som Anders (det skjer oftare enn ein trur).
Men i skriftleg e-post, der namnet mitt står klart og tydeleg både som avsendar og i signatur, er det faktisk utanfor mi fatteevne at folk klarar å skrive feil namn på personen ein kommuniserer med.
@tanketom
Er det ikke vanligere i tekst enn muntlig, altså? Jeg ville trodd at lett dysleksi eller slurvete lesing vil være det som produserer "Anders" fra "Andreas", men muntlig er de jo svært forskjellige, med mindre noen har så tysk aksent at Anders høres ut som "Andeas"(Eller, svært forskjellige _her_, med /anesj/ vs /andre:as/)
-
@tanketom
Er det ikke vanligere i tekst enn muntlig, altså? Jeg ville trodd at lett dysleksi eller slurvete lesing vil være det som produserer "Anders" fra "Andreas", men muntlig er de jo svært forskjellige, med mindre noen har så tysk aksent at Anders høres ut som "Andeas"(Eller, svært forskjellige _her_, med /anesj/ vs /andre:as/)
@syklemil Eg tipper det i mindre grad er "høyrde feil" og meir at hjernen henter fram "det namnet som startar på A, veit du".
-
Eg kan skjøne at folk – især nordmenn – i røynda innimellom kan misforstå namnet mitt som Anders (det skjer oftare enn ein trur).
Men i skriftleg e-post, der namnet mitt står klart og tydeleg både som avsendar og i signatur, er det faktisk utanfor mi fatteevne at folk klarar å skrive feil namn på personen ein kommuniserer med.
@tanketom Ein tidlegare kollega ved navn Tommy vart konsekvent omtala OG tiltalt som Thomas av engelskspråklege 🫣
-
Eg kan skjøne at folk – især nordmenn – i røynda innimellom kan misforstå namnet mitt som Anders (det skjer oftare enn ein trur).
Men i skriftleg e-post, der namnet mitt står klart og tydeleg både som avsendar og i signatur, er det faktisk utanfor mi fatteevne at folk klarar å skrive feil namn på personen ein kommuniserer med.
@tanketom Jeg hadde en kollega som kalte meg for deler av etternavnet mitt i alle eposter (f.eks. ta Hansen og kalle noen for Hans). Fortsatte med det til jeg spurte for hvorfor.
-
@syklemil Eg tipper det i mindre grad er "høyrde feil" og meir at hjernen henter fram "det namnet som startar på A, veit du".
-
-
@tanketom Ein tidlegare kollega ved navn Tommy vart konsekvent omtala OG tiltalt som Thomas av engelskspråklege 🫣
-
@tanketom @syklemil Jeg er fryktelig glad for at ingen kaller meg Nesquik lenger jeg. Men jeg aksepterer kly!
Problemet med mitt navn er jo at om du roper "Kristian" i et rom med 20 folk i så er det minst tre folk som svarer "Ja?" til enhver tid. Jeg har ikke jobbet et eneste sted de siste 10-15 årene der ikke en av mine nærmeste kolleger heter Ch/Kristian. På et punkt sluttet jeg helt å reagere på mitt eget navn.
Ellers har jeg blitt ropt opp som "Kristina" mer enn en gang, det er stas!
-
-
@syklemil Eg tipper det i mindre grad er "høyrde feil" og meir at hjernen henter fram "det namnet som startar på A, veit du".
@tanketom
Har vært borti noe lignende en stund jeg hadde en del helt ukjente Øyvind-er og Øystein-er rundt meg, og måtte gjette på hva som kom etter ØyEndte opp med å kalle en av dem Øybjørn
-
@tanketom
Har vært borti noe lignende en stund jeg hadde en del helt ukjente Øyvind-er og Øystein-er rundt meg, og måtte gjette på hva som kom etter ØyEndte opp med å kalle en av dem Øybjørn
@syklemil «So you're saying there's a chance…»
